Stiftelsen hadde sluttet å vaske vinduene i frykt for at rutene skulle ramle ut: – De ropte etter omsorg

Etter mange års forfall har Villa Møllebakkens uttrykksfulle øyne fått gløden tilbake.

Tekst og foto: Kirvil Håberg: Tønsbergs Blad (gjengitt med tillatelse)

Rehabiliteringen av sju vinduer, to blyglassviduer, hoveddøren og verandadøren i Villa Møllebakken ferdigstilles i disse dager. 

– De ropte etter omsorg, sier styremedlem i Stiftelsen Villa Møllebakken, Randi Dalevold. 

Hennes begeistring for arbeidet som Pär-Anders (52) og Ann Janette Allbäck (56) fra Østfold Vindushåndverk har lagt ned i huset er ikke til å skjule.

– Dette er spesialkunnskap du ikke finner hvor som helst. Det er helt fantastisk å bli ferdig med en såpass stor og viktig jobb, sier hun og viser fram de gamle blyglassvinduene med vakker dekor i rødt, hvitt og blått.

Gammelt glass i ny innfatning

Rehabiliteringsprosjektet som ferdigstilles i disse dager er bare et av mange som er blitt gjennomført de siste 29 årene.

– Vi turte rett og slett ikke å vaske vinduene i frykt for at glasskunsten skulle falle ut og bli ødelagt, forteller Dalevold.

Frykten var ikke uberettiget. 

– Glasset var løst og balanserte i falsen da vi tok det ned. Det var på høy tid, bekrefter vindushåndverker Pär-Anders Allbäck.

Uttrykksfulle øyne

Han og kona Ann Janette Allbäck, som begge har mange års erfaring innen bygningsvern og vindusrenovering, demonterte blyglassvinduene og tok dem med seg hjem til verkstedet for restaurering.

– Det er ikke så ofte vi jobber med blyglassvinduer, kanskje en gang i året, da er det ofte kirker. Vi fikk skikkelig rutine på blyglass da vi restaurerte 12.600 glassruter i Trefoldighetskirken i Kristianstad i Skåne for flere år siden, ler håndverkerne.

For dem er vinduene i en bygning det aller viktigste. Det handler om å bevare tidstypiske detaljer og materialer for å beholde en helhet i bygget. Hengsler, beslag, profiler og ulike typer glass er noen av punktene de trekker fram som viktige.

– Vinduene er husets øyne, og bør ha samme uttrykk som bygningen. Det er kjempeviktig, sier paret.

Skraper, pusser, maler

Etter å ha jobbet med gamle vinduer i 32 år, i alt fra staselige slott til herregårder og mindre hytter i både Sverige og Norge, har de bygget opp et firma som tilbyr kursing, tjenester og egenprodusert spesialverktøy. Med på laget har de også fått datteren Fanny (26) og sønnen Max (23) i familiebedriften.

– Vi startet opp i forrige årtusen faktisk, humrer Pär-Anders. – Og med ventelister på over to år har vi det veldig travelt, sier Ann Janette. 

Hun finpusser nedre del av den spesielle hovedøren som er i ferd med å få nytt liv. Glasset som ikke er originalt skal erstattes med blåst glass, mens utskjæringer, border og metallgitter får en real omgang med skrape, sandpapir og maling. 

– Vi skraper fram ulike malingslag fra tidligere tider. Det er kjempegøy å se hvilke farger som er brukt før. Alt som ikke sitter løst lar vi stå, så de som kommer etter oss også kan få gleden av et tilbakeblikk, sier Ann Janette.

Nye prosjekter

Håndverkerne skryter av kvaliteten på de originale materialene. Det er verken råte eller andre svakheter å se. I tillegg er de imponert over styret som tar husets historie på alvor.

– Det er bra det finnes sånne mennesker. De er dyktige og tar vare på viktig kulturhistorie, sier håndverksspesialistene.

Det er ikke første gangen stiftelsen Villa Møllebakken får skryt. I fjor mottok stiftelsen bevaringsprisen for arbeidet som er lagt ned gjennom mange år. Prisen ble delt ut av Stiftelsen Gamle Tønsberg som jobber for å passe på at byens kulturhistorie tas vare på.

Etter at nok et viktig rehabiliteringsprosjekt er gjennomført, står nye prosjekter for tur. Det betyr nye runder med søkepapirer til fylkeskommunen og Kulturminnefondet, og forhåpentligvis nye tilskuddsordninger.

– Vi er veldig begeistret for arbeidet som er lagt ned. Å se framgangen gir ny giv til å stå på videre. Neste år håper vi å gå i gang med fasaden. Der ser vi at det er utfordringer flere steder, sier Randi.