Man antar at det må har stått hus her i bakken nedenfor Haugar så lenge byen har eksistert. Med en fantastisk utsikt over sørbyen og skjærgården utenfor Tønsberg. Ja helt til Færder og videre mot Sverige kan man se i godvær. Kanskje var bakken bebygd helt tilbake til slutten av 900-tallet da de første nedtegninger over Tønsberg som by ble foretatt.

Navnet Møllebakken tyder på at det øverst i bakken har stått en eller flere vindmøller. Flere gamle fotografier viser også dette. De store haugene på Haugar, like nord for den gamle tingplass, vitner om at området må ha hatt stor betydning, og ha vært et viktig samlingspunkt.

---

Villaens mange eiere

Villaens historie begynner sent på 1800-tallet. Johs. H. Bull (f.1860) kjøpte fra sin onkel og tante Svend og Lena Foyn eiendommen St. Olavsgate 6, der “Møllebakken” ble bygget i 1890. Huset ble reist i sveitserstil, dengang tidens smak.

Fra eiendommen fradelte og solgte Bull de to tomtene lenger nede i bakken til Svend Foyn. Her bygde han Svend og Lena Foyns Minde og Svend Foyns Bedehus, begge ligger der fortsatt idag.

I 1905 ble villaen solgt til konsul Halfdan Wilhelmsen som ga huset et klassisistisk preg, og bygget til tårnet med de store blyinnfattede vinduene. I den vakre trappen opp til 2. etasje sees fortsatt monogrammene til Halfdan og Ragnhild Wilhelmsen.

I 1917 kjøpte grosserer Hans M. Vik eiendommen. I 1923 ble det eierskifte igjen til konsul F. Bugge, som solgte til Gustav B. Bull i 1935.  

I 1939 beslutter Tønsberg kommune å kjøpe eiendommen. Den 8. april 1940 ble det besluttet å innrede bygningen til bibliotek. Den skulle være klar til innflytting høsten 1940. Men – dagen etter invaderte som kjent tyskerne Norge, og “Møllebakken” ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. I mars 1941 tegnes kontrakt med denne – leie kr. 500 pr. måned.

I 1946 kunne endelig Tønsberg Bibliotek flytte inn. Det ble reist et tilbygg i mur mellom fløyene på nordsiden, kalt Magasinet. Barneavdelingen holdt til i vestfløyen i 1.etg. I nærmere 46 år holdt biblioteket til her, hvoretter det ble flyttet til glasshuset i Storgaten i 1992.

Redning fra riving i 1992

Politikerne hadde i 1988 med overveldende flertall vedtatt riving av Villa Møllebakken for å gi plass til parkeringsplasser for Haugar Kunstmuseum, som også var under etablering. Men slik gikk det heldigvis ikke. Etter at vel 80 av byens og omegnens innbyggere i februar 1992 dannet Stiftelsen Tønsberg Gamle Bibliotek, i protest mot det å rive en av byens mest verneverdige bygninger, måtte Tønsberg formannskap på sitt møte i mars 1992 utsette saken om riving, 

Stiftelsen organiserte seg med et interimsstyre, og presenterte en plan for bevaring og bruk av bygningen, samt hvorledes skaffe økonomisk grunnlag for istandsetting. Såvel Riksantikvar som Fylkeskonservator uttalte at bygningen var særdeles  bevaringsverdig, ikke bare fordi den representerte vår fordums bygningshistorie, men også på grunn av Tønsberg bys sjøfarts-, personal- og kulturhistorie.

Stiftelsens historie

Tønsberg formannskap utsatte i mars 1992 saken om rivning av den gamle bibliotekbygningen fra 1988, til 1. september s.å., etter at rundt 80 av byens og omegnens innbyggere i februar hadde måttet danne Stiftelsen Tønsberg Gamle Bibliotek, i protest mot den vandalisme det ville være å rive en av byens mest verneverdige bygninger – på byens kanskje flotteste tomt, og for at det var «noen» som kunne stå som mottaker av huset. Så vel Riksantikvar som Fylkeskonservator uttalte seg svært positivt til stiftelsens prosjekt, ikke minst fordi bygningen både representerte en 100-årig bygningshistorie, og Tønsberg bys sjøfarts-, personal- og kulturhistorie. Fremst i arbeidet, ikke minst vis-à- vis kommunen, stod nå avdøde Fredrik Prinz (Arneberg) som første leder av stiftelsen, godt hjulpet av adv. Bjørn L. G. Braathen. Trolig avgjørende var også bistand fra daværende rådmann Per Kolstad. Den 3. juni 92 sendte Fredrik Printz og nøtterøymannen Kaare Nicolay Bergløff en «Anmodning om overdragelse av Tønsbergs gamle bilioteksbygning, Møllebakken» til kommunen via rådmannen.

Dette ble da gjort på bakgrunn av ovennevnte utsettelse til 1. 9. Med Printz i spissen hadde man utarbeidet et stort kompendium ang. de fremtidige planene, som fulgte brevet til kommunen. Det første årsmøte ble avholdt i huset 15. oktober 92, etter at stiftelsen hadde fått bygningen gratis av Tønsberg kommune den 2. september. Før dette var det valgt/nedsatt et interimsstyre pr. 25.2.92 på ti personer – med Frode Kjelsrud på topp (som leder). De som drog lasset de første driftsårene, ble Anne Thowsen på Eik og Kaare N. Bergløff. Kort tid etter kom Turid J. Bull Dalby fra Stokke, og Lynn Næss med i styret – og ble der i en lang årrekke.

Stiftelsen Tønsberg Gamle Bibliotek ble etablert. Tønsberg kommune overdro etterhvert eiendommen vederlagsfritt til Stiftelsen. 

Villaens kamp for å overleve

Da villaen endelig var reddet, begynte arbeidene med å skaffe midler til hardt tiltrengt restaurering. Slitasje var å finne overalt, men fordi villaen er reist i perioden 1890-1905, er bygningen såvel utvendig som innvendig stort sett av samme kvalitet idag som for hundre år siden! Så det var å skrelle av vinyl og plater fra vegger, tak og gulv, slipe og lakke parkett, og å skaffe fagfolk til å reparere tak og vegger i salongene.

Restaureringen har pågått siden med gledelige tildelinger av midler, og gaver. Lån er blitt tatt opp i bank når det har vært nødvendig, særlig etter at det ett mål store taket er blitt fullrestaurert. Den  betydelige gjelden betjenes med inntekter fra utleie, både fra faste leietagere og fra selskapslokalene.

Stiftelsen har i hele perioden hatt et aktivt arbeidende styre. Disse har uten vederlag, både arbeidet praktisk, og stelt med økonomien. Det har vært mye dugnad, men idag går tiden med særlig til å passe på at huset med  omgivelser holdes iorden. Den daglige drift av selskapslokalene ivaretas av firmaet Villa Herskapelig AS, Tønsberg, på stiftelsens vegne. Se bilder

Bidragsytere

Det er i disse årene blitt ytt bidrag fra mange forskjellige, med både små og store beløp. her må nevnes Lyngås-stiftelsen, Kavli, Velle Industrier, AS Møller, Nøtterø Sparebank1, Norsk Huseierforening, Kulturarv i Vestfold og Telemark Kulturarv, Kulturminnefondet. Renovasjon av det over 1000 kvm. store taket – med en kostnadsramme på over en million kroner, ble tildelt kr. 335.000 i Tippemidler fra Kulturdepartementet.

Prosjekter som er ferdigstilt er ellers:

• Riving av Magasinet
• Nytt tilbygg med garderober og HC-toalett
• Bygging av stor skiferterrasse mot Haugar og nytt le-gjerde mot veien i nyklassisistisk stil hvor Magasinet lå
• Renovering av den Røde Festsalen
• Renovering og tilbakestillelse av innredning i Herrens Stue
• Renovering av Frues Stue, Den Gule Sal og glassveranda mot syd
• Bygging og innredning av nytt storkjøkken
• Renovering av WC i inngangsparti og i 2. etasje
• Etterisolering av tak mot kaldtloft i Galleri Vest og Østfløyen
• Takorenovering og ny hollandsk sort, glassert taksten på hele taket
• Restaurering av blyglassvinduer, hovedinngaxgsdør og vinduer i selskapslokalene
• Renovering og innredning av vaskerom i kjeller med vv.bereder og vaskemaskin